Jeg har vært slumsete med kondombruken opp igjennom årene, og det er ikke noe jeg er stolt av.
Da jeg begynte å ha meg med gutta for 20 år siden ble kondomet regna som avleggs prevensjonsmiddel. Det handla ikke om kjønnsykdommer eller AIDS den gangen, men om å unngå å bli gravid, og det hadde vi heldigvis p-piller til.
I dag er det litt annerledes. Vi kjenner godt til smittefaren men allikevel er vi nordmenn verdensmestere i å ikke bruke det.
Kondomer er utvilsomt noe herk. Nå veit ikke jeg hvordan det kjennes ut å ha det på, men som jente føles det helt greit. Smaken er selvfølgelig en annen sak, men som sagt det er greit. Og med tanke på hva man eventuelt beskytter seg mot er det faktisk helt fantastisk.
Min teori på hvorfor denne gummisaken er så lite i bruk er enten fordi gutta mangler seksuell selvtillit på dette området så de driter i det fordi de kløner og blir stressa av det, eller fordi de ikke gidder å bruke penger på det.
Det siste gjelder nok spesielt for ungdom, og hadde jeg hatt tenåringer i huset skulle kondomer inngått som en naturlig del av husholdningen på linje med tamponger og såpe. Og jeg skulle ikke klagd om lageret stadig var tomt, for kåte kids knuller nok mer en foreldrene sine.
Når det gjelder selvtilliten er det øvelse som må til. Dette gjelder også for jenter, for ligger du der med en deilig men uansvarlig fyr er det best å kunne smette det på og få han gladpakka uten stress.
Men på tross av min tidligere uaktsomhet vil jeg si at jeg alt i alt har kommet godt ut av det. Jeg har aldri vært smelt på tjukka, og jeg har sluppet unna med kun ett mindre farlig tilfelle. Hvordan det ble oppdaget er det verre med.
Jeg hadde en gang en kjæreste som studerte i utlandet, og han var så langt unna at det gikk lang tid i mellom hver gang vi traff hverandre. Jeg vet at ikke det er noen unnskyldning for ikke å holde seg på matta, men jeg klarte altså ikke det.
Da vi ikke hadde sett hverandre på flere måneder dro jeg på besøk med hjertet fullt av dårlig samvittighet. Jeg var skikkelig feig og fortalte ingen ting, så det ble utrolig pinlig da han to uker etter hjemkomsten ringte for å melde dårlig nytt. Han hadde fått klamydia.
Jeg husker det kjentes ut som om lufta gikk ut av meg og jeg måtte sette meg ned. Jeg krølla meg sammen i skam og forsøkte først å vri meg unna da han spurte om jeg hadde vært utro, men jeg skjønte fort at jeg befant meg på alt for tynn is, så det var bare å tilstå.
Gjett om jeg følte meg dust etter først å ha blånekta, for så å måtte innrømme at jo, det stemte. Ikke bare hadde jeg vært utro, men å bli avslørt av en kjønnsykdom føltes skikkelig trashy. I tillegg måtte jeg melde i fra videre som også var ganske pinlig.
Det finnes ingen gode unnskyldninger for ikke å beskytte seg, og det er ikke mannen alene som har ansvaret, men som dame er det utrolig sexy med en kar som bare smetter det på uten ett kny. Da slipper man nemlig å engste seg for ufine sykdommer, graviditeter og andre uheldige avsløringer. Det hjelper rett og slett på fylleangsten.
Legg igjen en kommentar