Lovlige sidesprang

Åpne forhold trenger ikke å være utsvevende. Det kan være nok å vite at man har muligheten.

For mange år siden var jeg sammen med en type som hadde god appetitt på alt hva livet måtte innebære av fristelser. Allerede på første daten rant de mest intime betroelser om utroskap og ymse varianter av sex ut av han. Det føltes nesten som om han hadde behov for å skrifte.

Fett nok, tenkte jeg, for hvem har ikke noen svin på skogen selv om man ikke går rundt å snakker høyt om det, og jeg så det positive oppi det hele med at jeg hadde møtt en frisinna type, og det var jo litt annerledes og spennende.

Vi fant hverandre i åpenhet om sex og ble tidlig enige om at sannsynligheten for at vi aldri kom til å ligge med noen andre var ganske liten, og at om så skjedde så ville ikke det nødvendigvis være noen krise.

På den måten kunne vi med andre ord ikke være utro, for vi hadde en avtale om at et lite nummer kunne være greit så fremt vi holdt oss tilnoen små forhåndsregler:

1. Vi kunne ikke plukke opp noen fra felles stamsteder eller vennekrets. Det kunne nemlig bli ubehagelig i ettertid.
2. Det måtte kun bli med den ene gangen. Flere ganger med samme person skaper lett trøbbel hvis en va partene blir følelsesmessig involvert.
3. Vi måtte opptre diskret så det ikke ble snakk på bygda.

Når det kom til spørsmålet om vi skulle fortelle hverandre om de eventuelle affærene var vi ikke helt enige. Han ville gjerne vite om det hvis det skjedde, mens det ville ikke jeg så fremt det ikke var nødvendig av en eller annen grunn.

Så lenge sidespranget ikke hadde noe betydning utover spenning hadde jeg ikke behov for å vite med hvem, hvor eller når. Sannsynligheten for at jeg ville bli sjalu var liten, men man vet som sagt aldri.

Selv om forholdet var åpent betød ikke det at vi knulla rundt hver gang sjansen bød seg. Tanken om friheten til å ha sex med andre var mest basert på at det var greit hvis man møtte et spennende menneske i forbindelse med en reise eller et seminar eller noe i den duren, og ikke at man ble med noen hjem etter en runde på byen.

Min første sprekk skjedde like etter at vi ble sammen. Jeg var på ferie med en venninne og på den lokale baren kom jeg i snakk med  en ung superdeilig fyr som ville ha meg med videre. Jeg tenkte shit heller, det kan vel ikke skade, dessuten har jeg jo lov.

Neste mann ut var nok en ung fyr. Vi hadde tidligere hatt en liten affære som var såpass deilig – ja det er noe med intensiteten til disse unge logrende gutta – så da jeg tilfeldigvis møtte han igjen på en stor tilstelning ble jeg helt stressa.

Jeg forsøkte bevist å holde meg på den andre siden av rommet for ikke fokusere på fristelsen, men det gikk jo ikke, og ut på natta gikk jeg rett i fella. I hvertfall frivillig inn på herre do.

Sex på offentlige toaletter, og gjerne i smug, er akkurat passe dirty og småsnuskete for oss som ikke er så nøye på det, og må man så må mann, og da gjelder det å ikke være så kresen.

Jeg var ikke alene om å ha sidesprang i bagasjen. Kjæresten på den tiden svingte seg med både det ene og det andre, men ikke ofte, og det skjedde forholdsvis tidlig i forholdet. Vi var åpne om det, og følte oss ikke truet, for det handlet mest om å teste grenser. Og når så var gjort, var det rett og slett ikke spennende lenger.

Om det er bra eller dårlig å ha såpass frihet i et forhold er opp til en hver å vurdere. Den gangen fungerte det bra, og ingen tok heldigvis skade av det, men så var nok ikke forholdet særlig seriøst heller. I dag kunne jeg ikke tenke meg å dele kjæresten min med noen andre. Jeg holder han alt for kjær til det.